Hele Øst Europa var nå viktig for Sovjetunionens tilgang til råstoff og teknologi. Øst Tyskland ble tømt for ressurser og krigsfanger ble brukt som gratis arbeidskraft.
Berlinblokkaden startet med at det ble innført ny valuta i vest tyskland, selv om landet egentlig skulle behandles som en enhet. Denne valutaen gjaldt også vest berlin. Sovjet svarte med å stoppe alle transporter vest ifra til Berlin for å tvinge vest til å gi opp sin del av byenn. Vestmaktene organiserte en luftbro så blokkaden mislyktes, etter dette fikk de to forskjellige stater:
Vest: Forbundsrepublikken Tyskland med Bonn som hovedstad.
Øst: Den Tyske Demokratiske Republikken der Øst-Berlin var hovedstad.
I Berlin kunne folk gå fritt fram og tilbake over grensen og vest berlin ble for mange porten ut av Øst Europa. Også mange velkvalifiserte rømte til vest og i 61 gikk øst tyskerne til aksjon. Først kom piggtråd sperringer opp, så ble muren reist.
OPPDEMNING
I perioden 1945-48 foregikk det en gradvis kommunistisk maktovertakelse i Øst Europa (demokratiske valg var et av kravene for at sovjet fikk makt i øst- paradoksalt nok..) Ikke-kommunistiske parti ble forbudt og landene ble fullstendig underlagt Sovjetunionen. Gjennom kontroller over nye områder fikk Sovjet økonomisk gevinst+ spredd kommunismen. USA var redd kommunismen og passet på at ikke viktige markeder og råvarekilder kom under sovjetisk kontroll.
Man ser nå at det er formet to blokker i verden: Østblokka og Vestblokka.
I Vestblokka dannes NATO i 1949 en forbindelse mellom europavestlige lang + USA og Canada. Først og fremst for å hindre kommunismens framvekst.
Østblokka fikk sin motpakt i 1955, Warzawapakten der øststatene, Kina og Nord Korea tilhørte.
MER OPPDEMNING…
I 1947 mente USA at Sovjet var blitt for agressive og to oppdeminger var Trumandoktriden der USA forbeholdt seg retten til å fungere som verdenspoliti mot spredning av kommunismen. USA engasjerte seg over hele verden.
Marshallhjelpen’s mål var også først og fremst for å demme opp for kommunismen men det var også humanitære motiver (itillegg til økonomiske og politiske motiver). For å kunne igangsette Trumandokriden måtte man gi landene disse pengene, men for landene krevde det et økonomisk samarbeid (Frihandel for å få hjel (OEEC → OECD)). De kommunistiske landene fikk også tilbud om hjelp men takket nei fordi sovjet tvang dem til det → Sovjet så det på USA sitt vis å tilrøve seg Europa!
KOREA KRIGEN
Korea var okkupert under 2.vk av Russland i Nord Korea og USA i Sør Korea. Etter krigen ble det opprettet to stater istede for okkupasjonssoner. Nord Korea med tilknytting til Østblokka, Sør- til vestblokka.
I 1950 brøt det ut strid mellom dem da nord ivaderte sør. Amerikanere og andre tropper sloss under FN’s flagg. FN trakk seg tilbake da Kina gikk med på NKs side. Det ble våpenhvile i 1953. Virkninger av krigen var av Vestblokka rustet opp i Europa.
CUBA KRISEN
Høsten 62 fløy spaningsfly over Cuba for å fotografere øya. Fotoene viste at Cuba var knyttet til Sovjet og at Sovjet hadde anlagt atomrakettbaser på Cuba.
Cuba krisen var høyt spill fra begge parter. USA omringet Cuba med krigsfartøyer, men det fantes også Sovjetiske ubåter. Hele verden ventet i spenning. Forhandlinger førte til at Moskva bøyde seg, Sovjet traakk rakettene tilbake og USA invaderte IKKE Cuba.
En grunn til at Cuba krisen ble så farlig var kappløpet om våpen. Men krigen gikk inn i en avspennings(nedrustnings)periode etter krisen.
JUGOSLAVIA
Jugoslavia var det eneste kommunistiske landet i Øst Europa, Sovjet ikke klarte å få makt over. Takket være Tito. Han holdt fast ved at alle måtte kunne velge sin egen vei til sosialisme. Tito var den første som klarte å forene landet på tross av alle ulike mennesker og etniske ulikheter. Etter Tito’s død fant de ingen etterfølger og de ulike statene på Balkan ble uenige; på tidlig 90-tallet brøt det ut krig.
NORGE OG DEN KALDE KRIGEN
1945 Norge er med og oppretter de forente stater. FN.
1947 Norge takker ja til Marshall hjelp pga valutaproblemer og fordi ett nei ville
bety for USA at Norge sto på kommunistisk side.
1948 Norge medlem av OEEC. For å få pengestøtten..
1949 Norge medlem av NATO. USA kunne garantere trygghet og NATO ble en hjørnestein i norsk sikkerhetspolitikk. En krig igjen ville gi støtte fra andre nato land.
”Norge: Så amerikans og britiskvennlig det tørr, så sovjetvennlig det må og så FN vennlig det kan”.
Brobygging ble en viktig del av Norsk utenrikspolitikk etter krigen for å hindre å komme i klemme mellom stormaktene.
Tvert Norge ble med i FN, og takket ja til Marshall hjelp og ble medlem av NATO, da tvert ble Norge også dradd inn i den kalde krigen. Uten å ha den store innflytelsen.
En viss betydning må Norge ha hatt fordi vi ligger strategisk viktig plassert for forsvarsalliansen med den lange atlanterhavskysten med grense mot sovjet.
Ikke så viktig i dag, bare pga Nordsjøen og rikdom.
DEN KALDE KRIGEN SLUTTER
11.november falt Berlinmuren, kommunistpartiene mister maktmonopolet i Øst Europa, Tyskland samles igjen, Nedrustningsavtaler inngås, Sovjetunionen oppløses.
Nasjonalistene fikk fritt spillerom i Øst Europa ført til en rekke etniske konflikter.
Den kollektive sikkerheten gjennom FN blir styrket etter den kalde krigen og organisasjonen har fått større mulighet til å fungere etter intensjonen.
Det nye forholdet mellom USA og Russland førte til at andre konflikter ukunne løses bl.a midtøsten.
Warszawapakten oppløst i 91, NATO ikke oppløst en rekke land tatt opp som medlemer. Også gjennom bl.a Partnerskap for fred.
Likevel kom EU kom til å dominere mer og mer i Europa
Ett stort problem står igjen: USA står ene og alene igjen som verdens eneste supermakt.
16. januar 1991 gikk USA og de allierte styrkene til angrep på irakiske mål i Kuwait og Irak. Angrepene var en reaksjon på Iraks okkupasjon av Kuwait høsten 1990, og på Iraks manglende vilje til å etterkomme FNs Sikkerhetsråds krav om tilbaketrekning fra Kuwait innen 15. januar.
Denne krigen var den første handlingen, etter den kalde krigen, som viste at USA mer hadde tatt på seg en rolle som verdenspoliti. Men fra å være en leder i kampen mot kommunismen, var det nå tydelig at USA kun var villig til å bruke militær makt der de selv hadde store interesser.
Dette har det vær flere eksempler på denne typen militær maktbruk årene etter Golfkrigen, blant annet i Somalia Haiti, og deres støtte til Israel i deres konflikt med Palestina.
Nå i den seneste tid synes deres internasjonale aktivitet å være enda mer trappet opp. I den seneste tid har USA både vært involvert i flere konflikter.
Etter 11. september drev de en intensiv jakt på Osama Bin Laden, i det de kalte en krig mot terror. Deretter rykket de inn i Afghanistan, for å fjerne Taliban-styret.
Og nå senest har de rykket inn i Irak for å fjerne Saddam Hussein, og for å få et regimeskifte.
Vi kan da konkludere med at USAs nye rolle i internasjonal politikk , etter den kalde krigens slutt, har gått mer bort fra det å være en aktiv motstander av kommunismen. I stedet kan man si at USA mer har gått inn i rollen som et verdenspoliti, vel og merke i hovedsak der de selv har store interesser. Noe som jo kommer ganske tydelig fram når man ser på hvilke konflikter USA har vært innblandet i, årene etter den kalde krigens slutt.
