Røyking fører også til en raskere og varig aldring av huden. Den typen hud du har, er genetisk bestemt, enten du har arvet lys eller mørk farge. Men vi ser også at miljøforhold spiller inn. Slik er det med de fleste egenskaper; både arv og miljø er med på å forme dem.
7.2 Genene har oppskriften
Genene inneholder de instruksene som får en organisme til å utvikle seg fra en celle til et voksent individ. Genene styrer livsprosessene i cellen. Genene finner vi i cellekjernen.
Vi kan sammenlikne cellen med en fabrikk som produserer bygningspartikler og maskiner se figuren i boka side 166.
Fabrikken har en ledelse som styrer produksjonene. Bygningspartiklene og maskinene settes sammen av råvarer etter den byggeplanen ledelsen gir instruks om. byggeplanen ligger i et arkiv, og når byggeplanen skal brukes, vil det tatt en kopi. Denne kopien er en budbringer som sendes ut i fabrikkhallen. Her er det industriroboter som monterer byggnigsartikkelen eller maskinen etter anvisningen i kopien. Byggelementetne er råvarer som fabrikken har skaffet.
I cellene er det genene som svarer til ledelsen. I genene ligger det arkivert en byggeplan for de stoffene som organismen trenger, planen er skrevet i en kode som er bygd av det kjemiske stoffet DNA. DNA skal vi beskrive seinere i dette kapittelet. Byggeplanen blir som nevnt kopiert, og kopien kalles RNA. Den blir transportert ut av cellekjernen til cytoplasmaet. Her settes stoffene sammen ved hjelp av ribosomer som gjør RNA-informasjonen om til konkrete produkter. Råvarene er aminosyrer, og de settes sammen til proteiner. Proteinene kan på den ene siden være byggesteiner både i og utenfor cellene, eller så skal proteinene styre biokjemiske reaksjoner. De proteinene som skal styre biokjemiske reaksjoner. De proteinene som skal drive de biokjemiske reaksjonene, er enzymer.
I tabellen har vi oppsummert sammenlikningen med fabrikken
Den genetiske koden
Et gen kommer altså til uttrykk i form av det proteinet genet er oppskriften på. Ofte styrer flere gener til sammen en egenskap, og da virker flere forskjellige proteiner sammen. Vi sier at genene inneholder informasjon om hvordan aminosyrer skal settes sammen til proteiner. Denne informasjonen kaller vi den genetiske koden. Koden er bygd inn i store, trådformede molekyler. Det er disse molekylene vi har omtalt som DNA-molekyler.
Genene styrer livsprosessene i cellene. De inneholder informasjonen om hvordan organsimen skal utvikle seg og fungere. Det er proteinene som setter denne informasjonen ut i livet.
Antallet og rekkefølgen av aminosyrer skiller de forskjellige proteinene fra hverandre.
DNA-molekylene er inndelt i mindre enheter. Disse enhetene erkoder for bestemte aminosyrer, og de kalles derfor kodoner (kodon betyr: det som gir kode for) De forskjellige aminosyrene har ett eller flere slike kodoner i DNA-molekylet. Rekkefølgen av kodonene og kodontypen bestemmer sammensetningen og rekkefølgen av aminosyrene i det proteinet som skal lages. En serie med kodoner i DNA-molekylet som til sammen gir oppskriften, utgjør et GEN. Et protein med 52 aminosyrer trenger 54 kodoner. Det trenger nemlig to kodoner ekstra, ett som forteller hvor genet begynner og ett som forteller hvor det slutter. (dette er en forenkling).
Vi har derfor:
Gen med 54 kodoner → Protein med 52 aminosyrer → PRODUKT (for eksempel insulin)
Kodonene i DNA-molekylet blir kopiert slika t aminosyrene kan settes riktig sammen til proteiner i cellen. Denne kopien kaller vi RNA. RNA er i likhet med DNA også et langt, trådformet molekyl som består av en kjede kodoner som DNA-molekylet, men det er en liten kjemisk forskjell mellom DNA-molekylet og RNA-molekylet. RNA blir avlest av ribosomer ute i cellen. Vi sier at RNA-informasjonen blir avkodet. Når ribosomene foretar denne avlesningen, beveger seg langs RNA-tråden. Ribosomene trekker så til seg de aminosyrene som RNA-kodonene svarer til. Straks et kodon blir avlest og aminosyra er koplet på, trekkes neste aminosyre i rekka inn og hektes på den forrige aminosyre.
Vi har derfor:
Et gen er et DNA-molekyl, her med 54 kodoner. → Protein med 52 aminosyrer → PRODUKT (insulin)
DNA → RNA → Protein
Startkodon
Kodon 1 kodon 1 Aminosyre 1 -- > INSULIN
Kodon 2 kodon 2 Aminosyer 2
Kodon 3 kodon 3 Aminosyre 3
Kodon 4 kodon 4 Aminosyre 4
Kodon 5 kodon 5
- - -
- - -
- - -
Kodon 52 Kodon 52 Aminosyre 52
Sluttkodon Sluttkodon
På figurene på denne og enste side ser du modeller so m forteller hvordan DNA blir avlest, og hvordan aminosyrene settes sammen. side 170.
DNA-molekylets oppbygging
- likner en stige
- Består av stigebein og trinn
- Trinnen betegnes med bokstavane A, T, C og G, som svarer til forbokstaver for hvert trinn, og det er koplet sammen. En av bokstavene er bundet til det andre stigebeinet. A-molekylet er alltid koplet tilT-molekylet, og G-molekylet er koplet til C-molekylet. DNA-stigen er vridd slik at den danner en spiral. Den ser ut som en slags vindeltrapp, og den kalles heliks.