Det onde i mennesket

Guttene i Fluenes Herre kommer til stillehavsøya som likestilte mennesker, og man ser med en gang at det er to sterke lederfigurer i gruppa. De er veldig forskjellige fra hverandre, og vi får tidlig oppdage hva de to synes er viktige når det gjelder å overleve på øya. Ralph virker som den fornuftige, og synes det å bygge hytter og tenne bål for å bli oppdaget er blant de viktigste tingene de må foreta seg. Jack på den annen side, mener at det viktigste er å jakte og å ha det gøy. Vi får inntrykk av at Ralph vil det som er best for samfunnet, mens Jack er egoistisk og vil ha det gøy og spennende. Han vil vise at han har makt, og at han er tøff og dristig. Forfatteren viser oss hendelsene fra Ralphs perspektiv, og kanskje dette er grunnen til at vi får medynk med han og at vi føler at Jack gjør det gale. Hadde hendelsene vært skildret ut i fra Jacks perspektiv ville vi nok ha sett annerledes på tingene. Da hadde nok Ralphs handlinger blitt sett på som feilaktige og skildringene av han ville nok ha vært mørkere og mer nedverdigende.

Vi kan også se at Hamlet blir fortalt mest gjennom Hamlets øyne. Selv om det er vanskelig å skildre hendelser og ting på samme måte i skuespill som i romaner, kan synsvinkelen vises på måten personer og karakterer blir fremstil. Hamlet møter ”gjenferdet” tidlig i skuespillet, og det er dette som skaper selve konflikten mellom Hamlet og Claudius.

”Ta hevn for dette rått perverse mordet.

Sannheten, min sønn, er:

Slangen som forgiftet faren din,

går nå med kronen hans.”

Når gjenferdet forteller dette om sin bror, skjønner man med en gang at Claudius er ond. Hadde Claudius fortalt oss om brodermordet, hadde han sikkert gitt oss en grunn for at dette måtte skje, og vi hadde mest sannsynlig ikke fått følelsen av at Claudius er så ond som Kongen får ham til å virke.

Når det onde i mennesket kommer frem, kan det ofte resultere i de verste ting. Og hva er det verste et menneske kan gjøre? Jo, det er å frarøve et annet menneske sitt liv. Det første mordet som skjer i Fluenes Herre, er når guttene stikker Simon i hjel med jaktstokkene deres.

 

”Stokkeslagene falt. Udyret lå på kne midt i ringen med armene over ansiktet.

Mot de uhyggelige hylene ropte det noe om et lik oppe på fjellet. Udyret kjempet seg fremover, brøt ringen og falt over den bratte klippekanten ned til sanden ved sjøen.”

Dette er brutalt. Simon kom for å fortelle at monsteret på fjellet kun var et lik, men guttene var blendet av den opphissende dansen rundt bålet. De så ikke virkeligheten. Dette mordet kan på en måte bli betraktet som et uaktsomt drap, men senere begåes det noe som ikke er mulig å bortforklare. Roger dytter en stor steinblokk så den treffer og dreper Gisgis. Tapet av Gisgis medfører at Ralph blir alene, og Jack bestemmer at enten må han komme til deres side, eller dø. Hvorfor har samfunnet på øya tatt denne vendingen? Er det ”det onde” som tar over guttesinnet slik som vi får inntrykk av? Man kan vel egentlig se på det på den måten. Men hva hvis vi hadde sett på hendelsen fra Jack sitt synspunkt, da hadde det ikke vært noe galt i å begå disse mordene, og man ville heller sett på Ralph som den som hadde latt ”det onde” komme inn over seg.

I Hamlet er det et drap som er bakgrunnen for selve konflikten, og i jakten på hevn blir det begått flere drap. Hamlet vil hevne mordet på faren, og når han tror det er Claudius som gjemmer seg bak gardinet på morens værelse, stikker han sverdet gjennom gardinen og dreper Polonius.

”Hamlet: En rotte, hva? Jeg vedder at den dør(han støter sverdet igjennom gardinet)

Polonius: Å, jeg er drept.

Hamlet: Er det kongen?

Gertrude: Å, for et overilet blodig trekk

Hamlet: et blodig trekk – ja nesten, kjære mor, som kongemord og gifte med hans bror.”

Er ikke Hamlet ond siden han begår en slik forbrytelse? Han sammenligner drapet han har begått med kongemordet, så han prøver å veie de opp i mot hverandre slik at det ikke virker som om han har gjort noe galt. Hadde vi sett denne hendelsen fra noen andres synspunkt ville vi garantert ment at Hamlet var ond, hevn er ingen grunn til å drepe.

Dersom William Shakespeare eller William Golding hadde benyttet seg av en annen synsvinkel i sine litterære verk, ville kanskje vårt syn på hvem som var protagonist og antagonist forandret seg. Grunnen til at vi ser på Ralph som den ”gode” og Jack som den ”onde”, er hovedsaklig at Golding har gitt oss sin historie fordi han vil at vi skal mene at Ralph er helten. Han hadde ikke trengt å forandre historien eller kronologien, men kun synsvinkelen for at vi ville ha skiftet mening. Det er vanskelig å vise at Ralph virkelig er ond ut i fra romanen, men vi får et lite glimt av at Ralph lot det onde gå innover seg da guttene danset rundt bålet. Han var blindet av leken, og var med på å stikke Simon i hjel.

”Under den truende himmelen kastet Ralph og Gisgis seg ivrig inn i den sinnssvake leken, som tross alt gav dem en liten følelse av trygghet og fellesskap.”

«Du var langt ute. Utenfor ringen. Du kom ikke helt inn. Så du ikke hva vi – hva de gjorde? »

Hvis Golding ønsket av vi skulle se de onde sidene til Ralph, ville han nok ha presentert ham for oss som en annerledes gutt, men i og med at det var det motsatte han ville, har vi blitt presentert for en snill og omtenksom gutt.

På samme måte ser vi at William Shakespeare har gitt oss Hamlet som protagonist i sitt skuespill. Det er få betingelser som gjør at vi ser på en karakter som protagonist, synsvinkelen som forfatteren gir oss som har en stor innvirkning. Vi kan også trekke inn moralske normer som også forandrer seg en del fra person til person, fra en kultur til en annen og fra en historisk epoke til en annen. Motivene for drapene i Hamlet er veldig forskjellige, Claudius dreper for å få et kongerike mens Hamlet dreper for å få hevn. Men drap er vel egentlig pur ondskap, man kan ikke bortforklare det med at det var en hevnakt?

Så hvis er det virkelig slik at det er tankene våre som styrer hva vi mener er godt og ondt, hadde Hamlet rett når han sa:

”Vel, så er det ikke slik for dere. For tingene er ikke gode eller onde i seg selv; de blir hva vår tanke gjør dem til.”

Jeg mener det, for hadde det ikke vært vår tanke som gjør ting gode eller onde ville alle hatt samme mening om disse tingene, og derfor ville det ikke vært noe skille på hva folk mente var godt og ondt.

Ordtelling: 1481

Bibliografi:

Primær kilder:

• William Golding – Fluenes herre, oversatt av Inger Hagerup for Gyldendal Norsk Forlag AS 2006

• William Shakespeare – Hamlet, Prins av Danmark, gjendiktet av Øyvind Berg for Kolon forlag 2002

Sekundærkilder:

• Hamlet av William Shakespeare, Ascehoug 1991 - gjendiktet av André Bjerke
•  

---